Lys, blenderåpning og bildeoppbygging i høstmørket: oppgaver for høsten

Når dagene blir kortere, merker mange at kameraet plutselig oppfører seg annerledes. Lukkertiden blir lengre, ISO-en må opp, og bildene som var enkle i sommer blir uskarpe eller mørke. Det er ikke noe galt med utstyret. Det er lyset som har endret seg, og det er akkurat derfor høsten er en god tid å lære eksponering på ordentlig.

Jeg pleier å si til elevene at mørketiden er en gratis treningsleir. Du får lavt sollys, lange skygger, grått dagslys og kunstig lys i vinduer og gatelykter, alt innen få minutter fra døra. Hver av disse situasjonene tvinger deg til å ta et bevisst valg om blenderåpning, lukkertid og ISO, og det er den øvelsen som gjør deg tryggere på lengre sikt.

Her kommer fire korte oppgaver du kan gjøre i løpet av de neste ukene, uten spesielt utstyr og uten at du trenger å bruke hele kvelden.

Velg et vindu med dagslys fra siden og plasser en enkel gjenstand ved det, for eksempel en kopp, et eple eller en bok. Ta ti bilder av samme motiv, og endre bare én innstilling om gangen. Start med blenderåpningen, deretter lukkertiden, til slutt ISO-en. Skriv ned verdiene etter hvert bilde, slik at du kan sammenligne senere.

Når du ser bildene ved siden av hverandre, vil du oppdage hvor mye skarphetsdybden endrer seg mellom en åpen og en lukket blender, og hvor fort støyen øker når du skrur opp ISO. Det er ikke teori fra en lærebok, men noe du ser med egne øyne på egne bilder.

Ikke slett noe underveis. De svakeste bildene lærer deg ofte mest, fordi du kan peke på nøyaktig hva som gikk galt.

• Ti bilder, ett motiv, én endring om gangen
• Noter blender, lukkertid og ISO for hvert bilde
• Sammenlign skarphet og støy på skjermen etterpå

På en klar dag midt på høsten står solen lavt store deler av dagen, og det gir lange, mykere skygger og varmere toner. Gå ut en times tid før solnedgang og let etter motiver der lyset treffer fra siden: en trapp, en gjerdestolpe, en vegg med tekstur. Se etter hvor skyggene faller, og bruk dem som en del av bildeoppbyggingen.

Prøv å eksponere for høylysene i stedet for gjennomsnittet. Mange nybegynnere lar kameraet bestemme og ender med utvasket himmel. Underbelys bevisst med en tredjedels til en hel blenderstopp og se hva som skjer med fargene og stemningen i bildet.

Komponer så med linjene i skyggene som føring. La øyet følge en diagonal fra et hjørne av bildet og inn mot motivet, og vurder om bildet blir sterkere hvis du flytter deg ett skritt til siden.

Overskyet vær regnes ofte som kjedelig, men det gir jevnt, diffust lys som er enkelt å jobbe med. Det passer godt til detaljer, tekstur og nærbilder av løv, våte steiner eller hender som holder en kopp. Her slipper du harde skygger og kan konsentrere deg om utsnitt og form.

Bruk dagen til å øve på å fylle rammen. Ta tre bilder av samme motiv: ett vidt, ett mellomstort og ett tett på. Vurder hva hvert utsnitt forteller, og hva som må være med for at bildet skal henge sammen. Ofte er det det tetteste utsnittet som blir sterkest, fordi det tvinger deg til å utelate alt unødvendig.

Hvis lyset er så svakt at lukkertiden blir for lang til å holde kameraet i hånden, støtt det mot en vegg eller et rekkverk, eller øk ISO-en ett trinn av gangen til bildet blir skarpt.

• Vidt, mellomstort og tett utsnitt av samme motiv
• Søk det som kan utelates, ikke det som kan legges til

Fra tidlig ettermiddag er det mørkt, og da blir gatelykter, butikkvinduer og lamper i stuer dine lyskilder. Gå ut etter mørkets frambrudd og se etter motiver med klare lyspunkter mot mørk bakgrunn. Her får du virkelig bruk for en åpen blender og en høyere ISO, og du lærer raskt hvor grensen går for akseptabel støy i dine egne bilder.

Merk deg at ulike lyskilder har ulik farge. Gult lys fra gamle lykter og blåhvitt lys fra moderne LED-armaturer gir helt forskjellig stemning. Test hvitbalansen både automatisk og manuelt, og se hvordan fargene i bildet endrer seg. Det er en liten innstilling som ofte avgjør om et bilde oppleves som troverdig.

Til slutt: ta med deg bildene hjem og se på dem i full størrelse. Skarphet og støy ser annerledes ut på en stor skjerm enn på kameraets display, og det er først da du ser hva som faktisk fungerte.

Det beste du kan gjøre er å holde et fast og lite rytme. Én oppgave i uken er mer enn nok, og det er bedre å gjøre den grundig enn å jage etter mange bilder. Lag en egen mappe for hver oppgave, og skriv noen få setninger om hva du lærte og hva du vil gjøre annerledes neste gang.

Etter fire uker har du et lite materiale du kan se på med distanse. Du vil kunne se tydelig hvilke innstillinger du oftest valgte, hvilke utsnitt som gikk igjen, og hvor du ble tryggere. Det er et ærlig bilde av hvor du står, og et godt utgangspunkt for å velge hva du vil jobbe med videre.

Oppgavene er laget for å kunne gjøres alene og i eget tempo. Har du noe du står fast på, er det ofte nok å se på ett bilde i sammenheng med innstillingene du brukte.

• Én oppgave i uken, gjort grundig
• Egen mappe og noen få notater per oppgave
• Se på bildene i full størrelse før du konkluderer