Blenderåpning og lukkertid: slik øver du på dem i høstlyset

Modulen Komposisjon og eksponering har fått en justert rekkefølge på oppgavene. Tidligere startet mange elever med blenderåpning og lukkertid samtidig, og det ble fort mye å holde styr på. Nå tar du én innstilling av gangen, og hver oppgave er så kort at den kan løses på en times tid med kameraet i hånden.

Jeg underviser i bildeutvalg og redigering, men jeg følger elevene gjennom denne modulen fordi eksponering og utvalg henger tett sammen. Et bilde som er riktig eksponert, er mye enklere å velge ut og beskjære. Derfor ber vi deg ta vare på alle forsøkene dine, også de som mislyktes, slik at vi kan se på dem sammen.

Endringen bygger på det elevene har fortalt oss: de vil ha færre begreper om gangen og flere anledninger til å prøve selv. Innholdet er det samme som før, men tempoet er rolig og oppgavene er delt i mindre biter.

• Én innstilling per oppgave
• Korte økter ute og inne
• Alle forsøk tas vare på til gjennomgang

Blenderåpningen styrer hvor mye lys som slipper inn, og samtidig hvor stor del av bildet som er skarpt. Den første oppgaven er enkel: velg ett motiv, for eksempel en kopp på et bord, og ta samme bilde med den mest åpne og den mest lukkede blenden kameraet ditt har. Legg bildene ved siden av hverandre og se hva som skjer med bakgrunnen.

Mange nybegynnere tror at en åpen blender alltid gir det peneste bildet. Det stemmer ikke. Et portrett kan tåle uskarp bakgrunn, mens et landskap eller en gate-scene ofte trenger mer skarphet i dybden. Oppgaven handler om å forstå valget, ikke om å følge en fast regel.

Høsten er en god tid å øve på dette. Lyset står lavt, og skyggene gir tydelig dybde, slik at forskjellen mellom blendertrinnene blir lett å se i resultatet.

• Samme motiv, to ytterpunkter
• Sammenlign bakgrunnen side om side
• Skriv ned hva du la merke til

Lukkertiden bestemmer hvordan bevegelse gjengis. En kort tid fryser det som skjer, en lang tid lar det flyte. I de mørkere ukene får du fort lange lukkertider, og det kan være en fordel hvis du vet hva du gjør. Oppgaven her er å fotografere noe som beveger seg, som en syklist, vann eller folk som går forbi, med minst tre ulike lukkertider.

Det vanligste problemet er uskarpe bilder som skyldes skjelvende hender og ikke valgt effekt. Vi går derfor gjennom hvordan du holder kameraet, når du bør støtte det mot noe fast, og når en bevisst uskarphet faktisk fungerer i bildet.

Etter oppgaven velger du ut ett bilde der bevegelsen støtter motivet, og ett der den forstyrrer. Å se forskjellen selv lærer deg mer enn en forklaring i en bok.

• Tre lukkertider på samme bevegelse
• Støtt kameraet når lyset er svakt
• Velg ett vellykket og ett mislykket bilde

ISO er den tredje delen av eksponeringen, og den man ofte griper til sist. Når dagene blir korte, må du likevel ta stilling til den oftere. Høy ISO gir mulighet til å fotografere i skumring og innendørs, men også synlig støy i bildet. Hvor mye støy du kan akseptere, avhenger av hva bildet skal brukes til.

I oppgaven fotograferer du samme innendørsmotiv ved lav, middels og høy ISO og ser på bildene i full størrelse. Deretter ser du på dem slik de ville vist seg i en vanlig utskrift eller på skjerm. Mange blir overrasket over at støyen er mindre plagsom enn de fryktet.

Poenget er ikke å finne én riktig verdi, men å kjenne grensene til eget kamera. Det gjør at du tør å skru opp ISO når motivet fortjener det, i stedet for å gå glipp av bildet.

• Samme motiv ved tre ISO-verdier
• Se bildene både forstørret og i vanlig størrelse
• Finn grensen for ditt eget kamera

Når eksponeringen sitter, handler det om hva du plasserer i bildet. Vi arbeider med utsnitt, linjer, forgrunn og bakgrunn, og med hvordan blikket beveger seg gjennom en ramme. En av oppgavene er å ta ti bilder av samme motiv uten å flytte føttene mer enn nødvendig, bare ved å endre vinkel og utsnitt.

Inne er utfordringen ofte rot og dårlig lys, ute er det for mange valg. Begge deler lærer deg å forenkle. Du øver på å fjerne det som ikke hører hjemme i bildet, enten ved å gå nærmere, bytte vinkel eller vente på riktig øyeblikk.

Tilbakemeldingen fra instruktørene handler om hva bildet forteller og hvordan oppbyggingen hjelper eller hindrer det. Vi bruker ikke karakterer, men peker på ett eller to konkrete grep du kan prøve i neste runde.

• Ti utsnitt av ett motiv
• Forenkle ved å gå nær eller bytte vinkel
• Konkret tilbakemelding på ett eller to grep

Modulen er bygget for voksne som har andre ting i hverdagen. Du bestemmer selv når du tar oppgavene, og de fleste fordeler dem over flere uker med en økt eller to i uken. Det viktigste er å ha kameraet lett tilgjengelig og å gi deg selv lov til å feile underveis.

Be om å få med deg en enkel notatbok. Skriv ned innstillingene du brukte og hva du ville oppnå. Når du ser tilbake på notatene sammen med bildene, blir sammenhengen mellom valg og resultat mye tydeligere enn når du bare ser på bildene.

Du trenger ikke dyrt utstyr. Et kamera der du kan stille inn blender, lukkertid og ISO manuelt, er nok. Har du spørsmål om utstyret ditt passer, kan du ta kontakt via skjemaet på kontaktsiden.

• En til to økter i uken er nok
• Skriv ned innstillinger og mål
• Kamera med manuelle innstillinger er tilstrekkelig